Masseviseren gidder vanligvis ikke å tenke på kvaliteten på oversettelsen av visse filmer, for for ham er ofte bare essensen viktig. Og bare sanne kjennere av kinematografi tror at det er oversettelse som ikke bare hjelper til med å fange regissørens sanne intensjon, men også til å nyte karakterene i karakterene. Dmitry Yurievich Puchkov (Goblin) regnes som en av de beste russiske oversettelsesforfatterne. Han formidler alltid atmosfæren til originalen med maksimal nøyaktighet i dialoger og monologer, og utfyller konteksten til bildet med en glitrende og original presentasjon.
The Big Lebowski (1998)
Dette bildet, opprettet på slutten av forrige århundre, er nå en klassiker av komedie, og enhver person som ser på seg selv som en ekte elsker av kinografen har allerede sett denne fantastiske skapelsen av kultdirektørene til Coen-brødrene.
Hovedpersonen til bildet, en mann med kallenavnet Dude, er en total slapper, en hippie og en lykkelig ungkar som en fin dag befinner seg i en serie med alle slags eventyr som fullstendig slår ned på hans vanlige livsstil. Før helten kom inn i en endeløs syklus av rare hendelser, bestod hverdagen hans av å drikke, dekorere huset hans og spille bowling med venner som var like loafere som ham selv. Gangsterne feiler Dude for millionæren Lebowski, som var filmens navnebror.
Ønsker å plyndre en rik mann, bryter to banditter inn i huset hans, krever penger fra helten og ødelegger teppet hans, som fungerte som en viktig gjenstand i Dude-leiligheten. Etter det bestemmer den ekstremt fornærmede ungkaren seg for å besøke herskapshuset til den rike mannen Lebowski og kreve et nytt teppe fra ham.
Videre får handlingen i dette bildet en absurd og fascinerende karakter. Helten og vennene hans begynner å kjempe mot gangstere, og gjør det på en ekstremt uprofesjonell måte. Filmen inneholder en strøm av utilsiktet kaos og elementer av svart humor, som Dmitry Yurievich mesterlig formidler i sitt arbeid. Det er mulig at filmen ikke hadde vunnet en slik popularitet i Russland, hadde ikke Goblin blitt tatt på jobb.
"Lock, Stock, Two Barrels" (1998)
Dette er den første spillefilmen av den britiske filmskaperen Guy Ritchie. Det skjedde slik at Richies debut var ekstremt vellykket og nå regnes filmen "Lock, Stock, Two Barrels" ifølge de fleste fans, som den beste filmregissøren i karrieren. Da filmen først ble utgitt offisielt, reagerte kritikere veldig tvetydig på den og dubbet bildet som en sekundær likhet med verkene til Quentin Tarantino.
Men tiden har satt alt på plass, og i dag blir Guy Ritchies arbeid med rette betraktet som en klassiker av kino. Fire brystvenner, som har samlet 25 tusen pund hver, bestemte seg for at det ville være bra å vinne en halv million pund i et kortspill fra en sharpe og den siste gangsteren med kallenavnet Harry the Axe, som en av vennene hans, Eddie, skulle bruke spille. Naturligvis viser dette seg å mislykkes, og fyren mister de samme en halv million pund til de skarpere. Han fikk et klart krav - å returnere pengene på nøyaktig en uke. Ellers ville hvert medlem av denne gjengen mistet fingeren.
Venner må på en eller annen måte frigjøre seg fra denne ekstremt forferdelige situasjonen. Det er her moroa begynner. Den mørke atmosfæren i underverdenen, britisk humor av høy kvalitet, mye søppel og en enestående plot - denne filmen har alle disse kvalitetene. Mange fans av Goblins oversettelse mener at stemmeskuespillet til denne filmen er hans beste verk. I det demonstrerte han ikke bare nok en gang sitt talent som oversetter, men beviste også at regissørens intensjon bare kan fanges fullstendig når hver setning av filmens helt tilsvarer hans originale bemerkninger skrevet i manuset.
Fullmetalljakke (1987)
En film av en ekte klassiker og mester i filmskaping Stanley Kubrick vil fortelle seerne hvor kaldt og grusomt det amerikanske hærsystemet forbereder gårsdagens gutter til Vietnamkrigen, og gjør disse marinesoldatene til virkelige drapsmenn som ikke kjenner medlidenhet og rettferdighet. Sikkert mange har sett det berømte utdraget fra filmen "Full Metal Jacket", når sersjant Hartman i tilstrekkelig overbevisende form gjør det klart for de oppstilte rekruttene at vitsene er over, for fra dette øyeblikket begynner et nytt liv for dem, i som de ikke lenger er mennesker, men "amerikanske våpen" og "dødsbudbringere". Etter dette utdraget kan du tro at filmen vil være komisk, men dette stemmer ikke helt. Gjennom humor og ironi kjennes en dramatisk og grusom bakgrunn som avslører krigstidens galskap og smerte.
Dette er en av de viktigste filmene til Kubrick, så enhver filmentusiast er rett og slett forpliktet til å se den. Og det gjøres best i riktig oversettelse fra Goblin. Til tross for at "Full Metal Casing" er en ganske gammel film, tilpasset Puchkov i sin oversettelse karakterene til karakterene i det moderne liv så mye som mulig, og fungerte som en virkelig ødelegger av stereotyper, fordi mange filmkritikere fremdeles tror at nye oversettelser nødvendigvis må tilsvare tiden da filmen ble spilt inn.
The Boondock Saints (1999)
Den amerikanske regissøren Troy Duffy viste først denne fascinerende filmen for publikum i 1999. Dette er en fargerik krimkomedie der en guddommelig opplysning plutselig kommer til to brødre av irsk avstamning. De begynner å tro på det som er bestemt for dem å gjøre en revolusjonerende omveltning i hele verden. Brødrene mente at deres oppgave var å rense vårt syndige land fullstendig fra alle slags onde ånder. Connor og Murphy begynte å tilbringe dagene med å kjempe for et rettferdig liv, på jakt etter dårlige og grådige banditter som negativt påvirket bylivet og forstyrret den offentlige orden. Brødrene var overbevist om at de gjorde en god gjerning, fordi "det er ikke noe større ondskap enn ærlighetenes likegyldighet."
Desperate fans av vakre gateskytinger, svart humor og spennende opplevelser vil sikkert like denne filmen. Historien om de to brødrene vil ikke gjøre seeren lei. Det er ikke for ingenting at Goblin selv gjentatte ganger har sagt i sine artikler og intervjuer at maleriet "The Saints from the Bunduk" er strengt anbefalt for visning til alle fans av Troy Duffys verk. Dmitry Yuryevich innrømmer selv at denne filmen er på listen over favorittene hans, derfor analyserte han nøye den engelskspråklige talen til karakterene mens han utførte oversettelsen, og først etter det transformerte han den til uttrykk som vi forstår.
Pulp Fiction (1994)
En mester i dialoger og søppel, en elsker kvinnelige føtter og svart humor, en dyktig tyv og blodkonge Quentin Tarantino utgir i 1994 en film som heter "Pulp Fiction" og sprenger filmindustrien helt. Det ikoniske verket ble umiddelbart høyt rost av kritikere. Det var for denne filmen Tarantino mottok mange forskjellige priser, inkludert Oscar for beste manus. Tross alt er "Pulp Fiction" ikke bare en fantastisk film, men også et slags symbol på uavhengig amerikansk kino.
I tillegg til å bli hyllet av kritikere, fikk filmen også raskt overveldende kjærlighet fra fans over hele verden. Mange anser fortsatt dette verket ikke bare den mest populære filmen til Quentin Tarantino, men også den mest vellykkede utførelsen av hans regi-talent. Faktisk, i Pulp Fiction, brukte han ofte bruk av ikke-lineær historiefortelling - en teknikk lånt fra regissøren av den franske nybølgen Jean-Luc Godard. Det var denne forfatterens beslutning som ga filmen en spesiell estetikk.
Lett dialog, svart humor og mye søppel - alt dette danner grunnlaget for filmen. Det anbefales å se filmen bare i korrekt oversettelse av Goblin, der det ikke er sensur. Ellers vil det ikke være mulig å fange hele atmosfæren i dette estetisk konstruerte kaoset. I sin oversettelse tok Dmitry Yuryevich hensyn til alle de morsomme øyeblikkene i filmen, og la også stor vekt på taleportrettene til hovedpersonene.
