Kjærlighetstekster vil eksistere på jorden så lenge folk er i stand til å føle. Sjelen synger eller er trist, selve ordene faller på et blankt ark, følelser og lidenskaper brister fra hver linje, men her er mysteriet: vi husker noen dikt lenge, mens andre ikke en gang vil fullføre lesingen. Hvorfor det? Hvordan skrive kjærlighetsdikt slik at du vil lese dem?
Bruksanvisning
Trinn 1
Først og fremst bør diktet ditt ha en sterk "teknisk" side. Eventuell poesi må skrives riktig. Grove feil i de enkleste ordene kan fremmedgjøre leseren. Forfatterens tale skal være klar og presis. Bruk av innledende ord kun for en bunt og parasittiske ord i poesi (spesielt om kjærlighet) bør være helt utelukket. Ikke bruk foreninger i begynnelsen av en linje.
Steg 2
Hvis du starter et dikt med en viss rytme, må du beholde det til slutten. Hyppige og upassende overganger fra en meter til en annen er vanskelig å oppfatte. Man får inntrykk av at forfatteren er en nybegynner, og langt fra talentfull. Les det som allerede er skrevet, sjekk deg selv. Ikke strekk deg over sider som kan oppsummeres i et par strofer.
Trinn 3
Kjærlighetsdikt spiller på de tynne strengene til menneskesjelen, derfor må din skapelse resonere med lytteren. Det ser ut til at dette ikke er så vanskelig, for nesten alle har elsket minst en gang i livet. Men suksess avhenger ikke av hva noen en gang opplevde, men av hvor nøyaktig du kan beskrive kjærlighetens tilstand. Nøkkelen til et lesbart og populært kjærlighetsdikt er konsonansen til tankene dine med opplevelsene til andre mennesker.
Trinn 4
Lyse og fargerike bilder huskes bedre, så det er mange metaforer og sammenligninger i kjærlighetstekster. Lær å bruke dem der du virkelig trenger dem, men ikke overdriv det. Betydningen og logikken i arbeidet ditt bør ikke gå tapt bak de pittoreske bildene av fantasien.
Trinn 5
Dikt om kjærlighetslidelse, pine og kvaler finner større respons fra publikum enn vers i ånden "vi møttes, ble forelsket, alt er bra med oss". For det første skyldes dette at leseren prøver på den beskrevne situasjonen på seg selv og sammenligner om det var slik med ham, og for det andre er folk rett og slett mer interessert i å lese om tragedie og en ødelagt skjebne. Og disse er langt fra sadistiske tilbøyeligheter, men bare den barnslige nysgjerrigheten til sjelen som absorberer diktene dine.
