Ofte i ferd med å kommunisere på internettfora, på sosiale nettverk eller i privat korrespondanse, eller til og med akkurat slik, har folk et ønske om å finne en eldgammel form av navnet sitt eller gi det en. Videre vil jeg at det ikke skal være langt hentet, men virkelig, kvalifisert, vitenskapelig. Av de eldgamle språkene kommer latin naturligvis umiddelbart inn i tankene. Hvilket navn på latin kan du ta som en analog av navnet ditt? Og hvis denne sistnevnte er latin i opprinnelse, hvordan gjenskaper man den opprinnelige formen? Artikkelen prøver å forstå disse problemene.
Det er nødvendig
- Latin-russisk ordbok
- Russisk-latinsk ordbok (https://linguaeterna.com/ru/lex.php)
- Ordbøker med navn på forskjellige folkeslag (materialer fra nettstedet "Kurufins slott" (https://kurufin.narod.ru/index.html))
- Evne til å jobbe med en ordbok, de mest elementære ferdighetene i oversettelse fra ett språk til et annet
Bruksanvisning
Trinn 1
Latin var som kjent i forrige århundrer språket i den felles europeiske kulturen. Hun påvirket russisk og nasjonal bevissthet sterkt. Her ligger grunnen til at en betydelig del av de nåværende russiske navnene, etter sin opprinnelse, bare er latinske navn.
Dessuten har mange personnavn på russisk til og med beholdt sin opprinnelige latinske form uendret. Ta for eksempel navnene "Victor" eller "Marina". Den latinske versjonen, forskjellige versjoner på andre språk og oversettelse av slike navn kan lett finnes på spesialiserte nettsteder, for eksempel på nettstedet "The Kurufin's Castle"
Mange russiske navn har gresk (Andrey), jødisk (Ivan, Maria) og gammelslavisk (Vladimir) opprinnelse. Et betydelig antall av dem har en latinsk stavemåte som allerede er etablert i århundrer: Andreas, Joannes, Maria, Vladimirus.
Selvfølgelig er det et visst antall navn, som tilsynelatende aldri har blitt oversatt til latin. Men det er nettopp her den kreative oppgaven legges for de som bærer disse navnene og ønsker å så å si romanisere dem. Det er flere måter å oppnå denne transformasjonen på.
1. På samme måte som de gamle romerne, skaperne av klassisk latin, og etter dem middelalderforskerne, kan du ganske enkelt legge til slutningene "-us" / "- yus" / "- er" til mannlige navn kvinnelige navn på russisk sammenfaller med latin): Glebus, Yurius, etc. Men dette er en for grei måte, som ikke alltid gir navnet en behagelig og effektiv lyd (dette er imidlertid et spørsmål om smak).
2. En annen måte: ordet eller ordene som navnet ditt består av, eller på grunnlag av hvilket navnet ditt er dannet, hvis det ikke er gammelt romersk, oversatt til latin. Navnet “Svetlana” er for eksempel avledet av adjektivet “lyst, klart”. Det viser seg - Lucia eller Clara, dvs. Lucius eller Clara er romerske navn avledet av latinske ord med samme betydning.
3. Eller ta en vanskeligere sak - det samme navnet "Vladimir" (oversatt fra slavisk - "å eie / styre verden"). Selv om den har en middelalderversjon på latin (se ovenfor), kan den oversettes presist til latin med betydning (nok ordbøker fra Internett), og så får du tostavelsesnavnet Ermundus (fra erus og mundus) eller det doble Regmundus (fra rex og mundus). Veldig klangfull og imponerende, ikke sant?
4. Du kan også, etter skikken i det antikke Roma, selv velge et "pseudonym" eller et kallenavn for ditt patronym / etternavn / ekte kallenavn, ved hjelp av metodene ovenfor.
Dermed viser det seg at du noen ganger ikke trenger å finne på noe, men bare finne ønsket latinanalog av det russiske navnet eller oversette navnet ditt. Dette kan imidlertid bli en fullverdig kreativ aktivitet. Det er sannsynligvis andre måter å romanisere fornavnet ditt, etternavnet osv. Men dette, på grunn av den begrensede plassen, forblir for leseren som så å si lekser.
