Johan Geisel er forfatteren av “rentefrie penger.” Også kalt et mareritt for kapitalister, argumenterte han for at bare nasjonalisering av ressurser og oppgivelse av penger som et verktøy for berikelse ville forhindre en krise.
Johan Silvi Geisel er en tysk forsker og reformator, han er forfatter av teorien om "fri økonomi". Livsår 1862-1930.
Johan ble født av Ernest Geisel og Jeannette Talbot. Alt man vet om Johans barndom er at han var den syvende av ni barn. I 1887 flyttet han til Argentina, hvor han viste seg som en vellykket kjøpmann. Han interesserer seg for å studere problemene med monetær sirkulasjon, krisen, som var mest kjent i Argentina, styrker bare interessen for økonomi og finans. Allerede i 1981 ble hans første verk "Reform of the Monetary Business as a Way to a Welfare State" utgitt. I den publiserte han grunnleggende ideer om penger.
Hovedideene til Johan Geisel
Johan mente at landet burde tilhøre alle likt. Og noen egenskaper hos mennesker - kjønn, rase, klasse, religion, samt evne - bør ikke påvirke dette.
Han mente også at det var nødvendig å nasjonalisere landet og avskaffe renter på utstedte lån. Dette ville gjøre det mulig å gjøre hastigheten på bevegelse av penger jevnere, noe som ville beskytte økonomien mot krise og gjøre den mer motstandsdyktig. Det vil si at Johans hovedidee var å tjene penger til et instrument for bytte, men ikke til et instrument for berikelse, akkumulering og sparing. Samtidig foreslo han varianter av den økonomiske modellen, der for bruk av midler betaler eierne en prosentandel til staten. Dette ville unngå opphopning av midler i de samme hendene og stimulere folk til å bruke penger mer effektivt.
Eksperiment i praksis
Geisels teorier ble brukt i et eksperiment i Østerrike. En by med en befolkning på 3000 ble valgt. Eksperimentet ble utført i 1932. Resultatet var virkelig anstendig. De klarte å øke investeringene i offentlige tjenester, bygge en bro og forbedre byens infrastruktur betydelig. Og da hele Europa desperat slet med arbeidsledigheten, falt den naturlig i Wörgl med 25%. Slike prestasjoner vakte oppmerksomhet og mer enn 300 østerrikske samfunn ble interessert i Gesells økonomiske modell. Imidlertid så Østerrikes nasjonalbank dette som en trussel og forbød utskrift av lokale sedler. Ingen andre samfunn klarte å gjenta eksperimentet, til tross for at forbudet bare gjaldt spørsmålet om penger, og ikke prinsippene i systemet.
I dag brukes Geisels prinsipper aktivt av andre økonomer. Dermed har nobelpristageren i økonomi Jan Tinbergen gjentatte ganger skrevet at Geisel-systemet fortjener oppmerksomhet og diskusjon, og økonomen John Keynes antydet at han aktivt brukte tesene i Geisels pengeteori når han jobbet med den generelle teorien om sysselsetting, renter og penger.
Kritikk av Geisel-prinsippene
Mange økonomer fant feil i Geisels ideer. Hoved blant dem er at anvendelsen av Geisels prinsipper vil føre til en rask svekkelse av pengemengden og påfølgende inflasjon. Understreker samtidig at dets prinsipper på kort sikt virkelig kan øke hastigheten på sirkulasjon av penger. Og som du vet, i en periode med stagnasjon og krise, prøver både mennesker og bedrifter å redusere utgiftene og spare kapital alene.
Det vil si at det kortsiktige eksperimentet bare var effektivt fordi det ble avsluttet med makt. Og opplevelsen av en by er for lite til å snakke om den høye effektiviteten til dette konseptet. I tillegg kan ikke eksperimentet betraktes som uavhengig, siden mange faktorer ikke ble tatt i betraktning og andre parametere kunne ha påvirket økonomisk vekst. I tillegg påpeker kritikere at det ble observert et positivt resultat under krisen, og forskning ble ikke utført under forhold med stabilitet eller økonomisk vekst.
I alle fall brukes noen av Geisels ideer fremdeles i dag, selv om konseptet i sin rene form er i strid med kapitalismens prinsipper, men det kan gi resultater hvis det brukes riktig i en krise.
