Harriet Andersson, svensk teater- og filmskuespillerinne. Hun ble uteksaminert fra en privat skuespillerskole. Siden 1953 - på scenen til Malmö byteater. Hun debuterte i 1950 i filmen av Lars Erik Chellgren "Mens byen sover". Møtet med Bergman-regissøren ga Anderson stor berømmelse i sin første rolle - i filmen "Summer with Monika" (Sommaren Med Monika, 1952), usminket om fremveksten av kjærlighetsfølelser mellom en ung mann og en jente fra den sosiale bunnen.
Biografi
Hun debuterte i 1949. Møtte Ingmar Bergman på Malmö byteater tidlig på 1950-tallet. I 1953 spilte hun tittelrollen i filmen Leto med Monica. Senere spilte hun i ni flere av filmene hans. Totalt deltok hun i mer enn 90 filmer.
I teatret fremførte hun roller i Shakespeares Hamlet, Don Juan Moliere, Ibsens villand, Strindbergs spøkelsonata, seks tegn på jakt etter forfatteren Pirandello, Kafka Castle, etc.
Personlig liv til Harriet Andersson
Skuespillernes første ektemann var barndomsvenninnen Bertil Weyfried. Bryllupet fant sted uten stort omfang, bare de nærmeste vennene og slektningene var til stede på det. Bertil siktet til den da veldig unge og lite kjente skuespilleren. Snart fikk paret en datter som het Petra. Det ser ut til at familielivet var en virkelig idyll, men deres lykkelige ekteskap var bestemt til å vare bare fem år. Ambisiøs og villfarlig Harriet kunne ikke føle seg fullstendig realisert med sin vanlige skolelærer B. Weyfried. Det andre ekteskapet til skuespilleren var mye mer resonant og ble mye omtalt i media. Den berømte finske politikeren, filmregissøren og produsenten Jorn Donner ble valgt av den svenske skuespilleren. Sistnevnte bidro til utviklingen av Harriets begynnerkarriere. Imidlertid varte dette ekteskapet bare noen få år, hvoretter paret offisielt ble skilt.
Karriere
Den motstridende dualiteten av kvinnelig natur er i fokus for skuespilleren og regissøren og i deres neste fellesverk "En kveld av dårer" (1953), preget av piercing smerte for ydmykede og fornærmede. Et helt annet, livsbekreftende patos er gjennomsyret av bildet av en jente fra folket, tjeneren til Petra i den lyriske komedien til samme regissør "Smiles of a Summer Night" (Sommarnattens Leende, 1955).
Langt samarbeid med Bergman Anderson (hun spilte i 10 av filmene hans) skylder de høyeste prestasjonene i hennes kreative vei - det dramatiske bildet av en ung kvinne Karin, som smertefullt opplever en dyp atskillelse fra mannen og faren og gradvis mister tankene i filmen "Som i et speil" (Sasom I En Spegel, 1960). Overbevisende senere bevis på fruktbarheten til denne foreningen - den episodiske rollen til hushjelpen Justina i familiesagaen "Fanny og Alexander" (Fanny Och Alexander, 1982), så vel som hovedrollen i TV-filmen av I. Bergman "The To salige "(De Tva Saliga, 1985).
Skuespilleren har med suksess spilt med andre svenske regissører: J. Doiner i filmen "Søndag i september" (En søndag i september 1963); "To love" (Att Alska, 1964), W. Sheman i filmen "Linus" (Linus, 1979). Rollen hun spilte i S. Bjorkmans film "The White Wall" ble tildelt en pris på Moskva IFF 1975.
De mest kjente filmene med deltagelse av Harriet Andersson:
1950: While the City Sleeps / Medan staden sover (Lars-Erik Chelgren)
1951: Skilt / Frånskild (Gustav Molander, manus av I. Bergman)
1953: Sommer med Monika / Sommaren med Monika (I. Bergman)
1953: Evening of Fools / Gycklarnas afton (I. Bergman)
1954: A Lesson in Love / En lektion i kärlek (I. Bergman)
1955: Women's Dreams / Kvinnodröm (I. Bergman)
1955: Smiles of a Summer Night / Sommarnattens leende (I. Bergman)
1956: Siste par, kjøre / Sista paret ut (Alf Schoberg, manus av I. Bergman)
1957: Synnöve Solbakken (Gunnar Hellström basert på romanen av Björnstierne Björnson)
1961: Through Dim Glass / Såsom i en spegel (I. Bergman, BAFTA-nominasjon for beste utenlandske skuespillerinne)
1963: Søndag i september / En söndag i september (Jorn Donner)
1964: About All These Women / För att inte tala om alla dessa kvinnor (I. Bergman)
1964: To Love / Att älska (Jorn Donner, Volpi Cup på Venice IFF for beste skuespillerinne)
1964: Amorøse par / Älskande par (May Setterling)
1965: För vänskaps skull (Hans Abramson)
1965: Bridge of Vines / Lianbron (Sven Nykvist)
1965: Eventyret begynner her / Här börjar äventyret (Jorn Donner)
1966: The Deadly Affair (Sidney Lumet)
1967: Stimulering / Stimulantia (Jorn Donner)
1967: Folk møtes, og mild musikk fyller hjerter / Människor möts och ljuv musik uppstår i hjärtat (Henning Carlsen, Bodil-prisen for beste skuespillerinne
1967: Tvärbalk (Jorn Donner)
1968: Girls / Flickorna (May Setterling)
1968: Slaget ved Roma / Kampf um Rom (Robert Siodmak)
1972: Whispers and Shouts / Viskningar och rop (I. Bergman, David di Donatello, Golden Beetle Award for beste skuespillerinne)
1975: White Wall / Den vita väggen (Stig Bjorkman, beste skuespillerpris ved IFF i Moskva)
1975: Monismanien 1995 (Kenne Fant)
1977: Snorvalpen (Wilgot Schöman)
1982: Fanny og Alexander / Fanny och Alexander (I. Bergman)
1986: The Two Blessed / De Två saliga (I. Bergman, TV)
1999: Happy End (Christina Olofson, nominasjon til Golden Beetle Award for beste skuespillerinne)
2003: Dogville (Lars von Trier)
Priser og priser
1964 - Volpi Cup på IFF i Venezia for beste skuespillerinne i filmen "To Love".
