Teknikken for veving av makrame er kjent for mange moderne nålekvinner. Og selv om denne kunsten kom fra en fjern fortid, er den frem til i dag en relevant og original måte å dekorere hjem og klær på.
Macrame er en teknikk for den såkalte knute-vevingen, som erstattet den enklere og mer primitive knutefri. Navnet "macrame" er av arabisk opprinnelse; dette ordet kan oversettes som "frynser" eller "blonder". I noen europeiske land spredte makrame seg i andre halvdel av det første årtusenet, men denne teknikken fikk utbredt bruk først etter midten av det andre årtusenet.
Ved hjelp av makrame skapte nålevinner tidligere ikke bare unike dekorative gjenstander for klær, men vevde også uvanlige deksler til husholdningsartikler, møbler og til og med musikkinstrumenter. Selv representanter for adelige familier hadde på seg antrekk pyntet med gulltråder, som fikk bisarre former takket være knuteveveteknikken.
Macrame er vevd fra et bredt utvalg av materialer. Det kan være enkle tau laget av lin, hamp eller syntetisk stoff, gulltråder, floss, silke, soutache. For knotteteknikken er tråder vridd så tett som mulig egnet. Hvis trådene ikke er vridd tett nok, vil produktets lettelse og mønster vise seg å være utydelig, og selve produktet vil slites for raskt og miste sin opprinnelige form. Knutene som ble brukt til veving av makrame, dukket ikke bare spesifikt opp for dette håndverket, mange av dem, på grunn av deres unike kombinasjon av styrke og skjønnhet, ble lånt fra sjømenn.
Macrame-veving er så populært blant nålekvinner, også fordi det ikke krever noen komplekse enheter og verktøy. For knyttet veving er det i tillegg til tråder bare behendige fingre som trengs for å veve trådene og stramme knutene. For makrame er pinner mer nyttige for å sikre den ferdige delen av produktet, og vanlige heklenåler. For å forenkle prosessen med veving av makrame, er det også spesielle laster som kalles klemmer.
