Rockemusikk dukket opp på begynnelsen av 1800- og 1900-tallet som et utløp for jazz. Helt fra begynnelsen var det protestmusikk, og for å lære å spille den er det viktig å opprettholde en protestånd og et ønske om å skape noe nytt.
Bruksanvisning
Trinn 1
Lytt til band som spiller i denne stilen. Ikke gi opp de "dårlige" sangene: analyser hver, identifiser de vinnende sidene og vellykkede funn til hver musiker. Skriv ned den generelle formelen til sangen: når et bestemt instrument slås på, når en solo begynner, hvilke teknikker som brukes i den.
For å lage et generelt skjema, skriv først ut noen spesifikke skjemaer. Hvis det er nødvendig, kan du lytte til sangen flere ganger for å få alle detaljer.
Steg 2
Finn notene til favorittmusikerne dine. Utfør sangene slik at du i praksis kan forstå hvordan de oppnådde denne eller den effekten.
Musikkbiblioteker for pianister, gitarister, sangere og andre musikere er oppført under artikkelen. Velg sangene du liker best og spill.
Trinn 3
Studer generell musikkteori: harmoni, solfeggio, polyfoni, musikkhistorie. Ikke stol på ditt særegne talent: få har lyktes i å bli en profesjonell utøver uten solid teoretisk bakgrunn.
Legg improvisasjon til disse klassikerne: spill, komponering mens du er på farten, i en forhåndsbestemt harmonisk sekvens. De mest populære sekvensene:
1. gullsekvens (mindre; akkorder fra tonic til tonic, hver akkord er en fjerdedel høyere enn den forrige);
2. Frygisk trekk (mindre; akkorder på tonic, syvende, sjette og dominerende);
3. jazz platespiller (dur; tonic, sjette, subdominant eller andre, dominerende);
4. unavngitt mindre sekvens: tonic, sjette, syvende, dominerende.
Trinn 4
Komponer sanger eller instrumentale komposisjoner etter mønsteret til dine forgjengere. Når du spiller, må du være oppmerksom på hvilke akkorder eller passasjer som ikke kan spilles. Endre dem uten å angre.
Når du utvikler dine utøvende og komponerende ferdigheter, kan du øke kompleksiteten i brikkene dine ved å legge til nye trekk for å forme din egen stil. Protesten vil komme til uttrykk i uoverensstemmelse med selve rockemusikkens kanoner.
