Arbeidet til en fotograf virker bare enkelt. Fra utsiden ser det ut til at du bare trenger å trykke på en knapp og få rammer av høy kvalitet ved utgangen. Men faktisk er dette et reelt verk som ikke bare innebærer en kontinuerlig vurdering av lys, farge og sammensetning av rammen, men også den påfølgende behandlingen, som tar mye tid.
For at portrettet skal vise seg å være av høy kvalitet og vakkert fra den estetiske siden av saken, trenger du et portrettobjektiv. Vanligvis brukes linser med en brennvidde på 50 mm, 85 mm eller 105 mm til disse formålene. De gir et vakkert bilde og en mild uskarp bakgrunn bak hovedpersonen.
Et annet viktig poeng er hvor langt åpent objektivåpningen er. Det viktigste å huske er jo mer du åpner den, jo mindre dybdeskarphet får du i rammen. Denne informasjonen er veldig viktig når du plasserer tegn i rammen.
Hvis vi bare skyter en person og ønsker å få et vakkert bakteppe, åpner du blenderåpningen så mye som mulig. Nikons objektiv med en brennvidde på 85 mm lar deg åpne blenderåpningen med 1, 4. Samtidig er bakgrunnen helt uskarp. Men husk om dybdeskarpheten - siden det er ekstremt lite, er det skarpt avbildede rommet ikke mer enn 10 cm, med en skyteavstand på 85 cm. Derfor bør fokusering gjøres nøyaktig foran modellens øyne. Hvis du bruker et zoomobjektiv og ikke et portrettobjektiv, er det greit, og du kan få et høykvalitetsbilde. Vi skrur den til brennvidden vi trenger: 50mm, 85mm, og åpner deretter blenderåpningen maksimalt - vanligvis 2, 8 eller 3, 5. Velg deretter riktig ISO (jo lavere verdi, desto mindre støy får vi i rammen), og lukkerhastigheten, som faktisk vil skyte uten stativ.
Når du tar et familieportrett, kan brennvidden velges enda mindre, men blenderåpningen må lukkes. Med en veldig lav dybdeskarphet kan ikke alle skytingens helter falle i en del av det skarpt avbildede rommet. Derfor er det best å skyte et familieportrett med lukket blenderåpning på 3, 5 - 5, 6. Bakgrunnen vil være tydeligere, men alle modeller vil få klare konturer, noe som er viktigere.
