Lin er et miljøvennlig materiale som ikke bare brukes til å lage klær, men også som tekniske råvarer (drivstoff, olje, tau, etc.). I tillegg har lin utmerkede helbredende egenskaper, det hjelper med å lindre betennelse, regulerer luftutveksling, og har derfor lenge vært brukt innen medisin.
Bruksanvisning
Trinn 1
Råvarene for produksjon av linstoff er fibre som ekstraheres fra plantens stilker. For å skaffe linfiber, samle lin og utfør den primære behandlingen. Soak halmen (private bedrifter bruker egne oppskrifter for sammensetningen for å hydrolysere lin, denne teknologien er ofte en forretningshemmelighet)
Steg 2
Tørk halmen - stilkene skal være helt tørre. Fortsett med å brette og slå materialet. Det siste forbehandlingstrinnet er karding av fibrene for å oppnå en ren fiber. Som regel er lin ikke farget, men noen ganger blir det hvitkalket. Kjøp en sammensetning og del råvarene dine i de nødvendige kategoriene: tøff, middels og rynket. Avhengig av kategorien av råvarer, fortynn oppløsningen og blek lin.
Trinn 3
Deretter er det en prosess som kalles veving, dette er transformasjonen av fibre direkte til stoff. Hele prosessen kan deles inn i tre trinn: spinning, veving, etterbehandling.
Trinn 4
Stoffet er en veving av ketting- og skuddtråder (renningstråder er tråder som går langs stoffet, skuddtråder er tråder som ligger over stoffet). Ved kantene på stoffet plasseres trådene oftere, og vevingen kommer tettere ut, det kalles en kant, det forhindrer at stoffet kaster og strekker seg.
Trinn 5
Den enkleste typen veving av tråder er vanlig, hvor hver varptråd er flettet sammen med en skuddtråd gjennom en. Denne typen veving anses som veldig holdbar og er preget av en glatt, matt overflate, det samme mønsteret på begge sider.
Trinn 6
Etter at stoffet er fjernet fra vevstolen, har det en gulaktig farge og også en grov overflate, så den må være ferdig. Det er nødvendig å fjerne gjenværende fibre fra overflaten, bleke og male den, du kan også bruke et mønster. Hensikten med etterbehandling er å gi stoffet en presentasjon og forbedre egenskapene. Vær også oppmerksom på at stoffet har to sider: foran og bak. Den første er glatt og skinnende, har en lys farge (tegning), det er færre villi på overflaten. Baksiden er derimot matt og litt grov, fargen og mønsteret er blekt, det er mer villi og knuter på overflaten.
